mandag 15. mars 2010

Spontanhelg i Hokitika

Det ble litt av ei natt i Hokitika. Vi fikk to nye gjester til garasjen, Scotty og Matt. To livlige gutter med godt humør. Så jeg og Linda hadde det skøy i en garasje til en fremmed, men fantastisk snill dame, i lag med 6 artigkarer. Lærte oss mange nye triks som vi skal ta på dere der hjemme, når vi en gang kommer hjem.

“BÆNG - hvem skøyt jeg nå?!”

Gratis drikke på oss denne kvelden og, så ble en veldig billig helg for oss, som enhver backpacker liker veldig godt! Etter mye lek og moro i garasjen var det tid for byen og street-party. Matt og Scotty fulgte etter oss hele veien, mens de andre forsvant til festival-området. Vi uten billett kom oss ikke inn. Like greit, for på byen hadde vi det fantastisk artig. Jeg og Linda tullet så mye med guttene at vi tilslutt bare ble kalt for “trouble-girls from Norway”. Vi for å klappet allejenter på rumpen og fikk det til å se ut som om Scotty eller Matt gjorde det, og det var en fyr som virkelig trodde det var Scotty. Så når han prøvde å unnskylde seg gjorde vi det bare enda verre. Stakkars gutt, visste ikke hva han skulle gjøre til slutt.

Når jeg måtte på do, var det så lang kø på jentedoet, så gikk like greit bare inn til guttene. Mens jeg sitter å gjør mitt, hører jeg noen gutter på utsiden som snakker om Finland, så jeg roper ut. “Heey, are you from Finland? I’m from Norway” Som svar får jeg. “Skjønner du hva jeg sier nå?” Visste seg å være en gutt fra Danmark. Så der satt jeg å hadde samtale med han gjennom døren. Artig å endelig kunne snakke litt norsk med noen andre enn Linda. Senere på kvelden, når jeg og Linda gikk på do sammen - på guttedoet, kommer en godt voksen dame springende etter oss inn på doet. Vi tenkte først at hun skulle prøve å komme inn på doet før oss, men det var veldig feil. Istedenfor starter hun å ta på hele oss. Puppene, rumpa og klærne mens hun snakker om hvor fantastisk flotte vi var. Jeg og Linda tok henne selvfølgelig med til guttene. De bare ristet på hodet og fortsatte og snakke om at vi kun var full av trøbbel.

Når vi ble lei av å høre om alt trøbbel-snakket deres, prøvde vi å snike oss bort fra dem for å utforske andre utesteder. Vi rusler avsted og aner ingen fare, men blir plutselig overfalt av dem. Ikke mulig å gjemme seg for de, nei. Vi fortsatte bare ferden nedover gågaten mens vi tullet og snakket med de fleste vi møtte på. Tilslutt ser vi at Matt og Scotty trekker seg unna. Endelig tenkte vi, men for hver gang vi flyttet på oss, flyttet de seg like langt, bare på andre siden av gaten på en ganske diskré måte. Etter en lang stund ble de endelig lei av å holde øye med oss.

Endelig fant vi en uteplass vi hadde lyst til å utforske, bare at vi måtte vente alt for lenge i køen. Selvfølgelig ble vi rastløse og begynte med tulle vårt igjen. Vi klappet en fyr litt lengre fram i køen regelmessig på rumpen og alt han kunne se når han snudde seg var masse mannfolk. Til slutt begynte han å kjefte på gutten som sto framfor oss i køen, uten noen forbedring på rumpetafsingen. Derfor skulle han sladre til vakten, men endte med at han slo ned vakten og ble kastet ut av køen etter å ha stått der lenge og ventet.

Endelig inne og rett på dansegulvet. Det første vi treffer på er en svær kar som kunne minne oss om et fossefall. Når han snakket var det som om noen sto med en vifte og blåste vind i håret vårt og sprutet masse vann på oss. Måtte bare gnisse meg litt til noen andre på dansegulvet etter den samtalen for å få alt spyttet av meg. Var egentlig ikke verd drinken vi fikk hos han.

Klokken ble masse og jeg ble lei. Linda var fortsatt i dansehumør, så hun ble igjen på byen mens jeg fant veien hjem til garasjen. Der var “J” og “B”, så vi ble bare sittende å snakke og tulle til de andre kom seg hjem. Endte med et artig nachspiel. Perfekt slutt på en fantastisk helg!

Neste morgen var jeg og Linda i toppform, utrolig nok. Guttene så litt mer sliten ut. Også fikk alle i garasjen servert eggerøre, bacon og stekt tomat på toast hos damen vi sov hos. Hun var bare så alt for snill!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar