Vi kom oss trygt fram til Blenheim, selv om vi var veldig i tvil til tider. Edward er ikke den beste sjåføren jeg har sittet på, kan man vel si. Så var det tilbake til det “gode” hostel-livet. Man blir fort tilvant å bo i hus. Navnet på hostellet var Peace Haven, men det var ikke mye peace å få der. Felles do og dusj for gutt og jente, et lite rotete kjøkken full av fluer og kinesere. Bare gnell på dem når de har store diskusjoner om hvilken ris som er best.
Rommet måtte vi dele med fire tysker. To gutter og to jenter. Hyggelige folk, men vi trives best når det bare er oss. Jeg og Linda. Når vi først kom dit hadde tyskerne virkelig tatt seg til rette på rommet. Bagasje og rot overalt. Vi klarte etter hvert å skvise bittelitt plass til tingene våre, men det var jo ikke fred å få - selv når vi prøvde å sove. Og for oss to som virkelig prøvde å holde oss unna søtsaker etter ei GOD jul var det veldig hardt å se dem spise is og kjeks dagen lang. Derfor tilbrakte vi en del tid i Tv-rommet for å se på film og prøve å slappe av litt, men selv ikke der var det fred å få. Alltid var det en gammel mann som lå som et slakt på hele sofaen, duftende i svettlukt og kommenterte alt som skjedde på filmen eller startet samtaler uten mening når vi prøvde å følge med på filmen. Så irriterende! Og de gangene man fikk nyte stillhet på rommet, kunne man høre folk plaske i bassenget som tilhører hostellet på andre siden av gjerde eller når mannfolkene tok seg et piss. Det var da jeg gjorde oppdagelsen om at nesten alle gutter starter pisset sitt med et sikkelig “Aaaah”.
Etter en uke var det nok. Vi samlet alt rotet vårt sammen og kom oss hele veien til Blenheim Backpackers - hostellet på andre siden av gjerde. Og glad er jeg for det! Her fikk vi oss dobbeltrom med Tv, kjøleskap, klesskap og et bord, til og med - for 10 dollar billigere enn hos Peace Haven. Et ekstra pluss var jo bassenget, der vi tilbrakte mye tid med både vannvolley, bading og soling. Litt trening ble det og.
Helgen etter jobbslutt ble vi alle som har jobbet oss i hel, invitert ut på en øl som et forvell-party. Der var også “The Big scary Boss“ som vi kalte han. Kunne minne oss om en mafiamann, som alltid gikk med samme skjorte. Til og med på forvell-partyet. Vi hadde en super kveld med mye moro.
Etter noen dager uten jobb var vi begge blitt ganske rastlause. Er ikke så veldig mye å gjøre ellers i Blenheim når alle er på jobb og det stort sett bare er oss på hostellet. Derfor ble vi veldig glad når Adam fikk ordnet oss jobb der han jobber. Selv om dette også var vingård-arbeid viste det seg å være drømmejobben for oss - i forhold til den andre. Buskene var store og flotte og alt vi gjorde var å fjerne noen druebunter og blader her og der. Superlett og ingen belastning på vår kjære kropp. Til og med lønningen var bedre. Hele 4 kroner mer.
Det beste med jobben var at vi jobbet i grupper, så vi kunne prate å tulle dagen lang. Tiden fløy av gårde. Og på vei hjem en dag hadde vi matkrig med noen tysker fra jobb som var i bilen bak oss. Vi slengte bananskall og epleskrotter etter dem, så i gjengjeld fikk jeg en hel flaske med vann
En annen dag var vi en hel gjeng fra jobb som dro å spilte Paintball etter arbeid. Jeg, Linda og syv gutter. Vi holdt på i tre timer og hadde det bare helt fantastisk artig. Når vi var ferdig var vi alle full av maling og blåmerker. Billig var det og. 100kr for hundre skudd og ellers det man trengte.
Helgene vi ikke hadde jobb gikk til utflukter og oppdagelsesferder. En dag vi hadde ordnet oss litt for å gå til byen på formiddagen bare for å kike ble vi stoppet av en bil. Alex het sjåføren og han hadde både jobb og boplass å tilby oss. Og om vi ikke ville bo der kunne vi likevel komme til han når vi ønsket for å bruke internett, gratis. Så det passet jo oss perfekt, spesielt siden han bodde fem minutter fra hostellet vårt. Men etter dette var han overalt. Han kunne dukke opp midt på dagen, alltid i bar overkropp bare for å se hva vi gjorde og om vi ville være med på utflukt. Vi hadde selvfølgelig en god unnskyldning hver gang. De eneste gangene vi snakket med han var når vi trengte internett, så han skjønte vel etter hvert av vi bare utnytten han. For plutselig en dag hørte vi ikke mer fra han, heldigvis.
Når været er ekstra fint drar vi en hel gjeng på stranden. Alltid like koselig. En søndag skulle vi på muslingjakt ved stranden. Vi ble fortalt at vi kunne gå i ca 15 minutter eller svømme rundt til den perfekte plassen. Jeg, Linda og Paul bestemte oss for å gå. Vi gikk og gikk og gikk. Opp og ned og fram og tilbake gjennom kompakt skog og trær som knakk om man holdt seg i dem. Og ikke fant vi noen plass å plukke muslinger, så etter over en time med vandring fant vi ut at vi burde kanskje gå tilbake, for nå begynte det å bli farlig. Klipper som gikk rett ned i havet og bratte bakker dekt med blader som vi skled på. Etter mye strev og dårlig orientering fant vi endelig veien tilbake til de andre. Jeg og Linda som bare hadde på oss kort shorts så ut som vi hadde vært i krig i skauen. Leggene var dekt med kloremerker fra alle buskene vi kjempet oss i gjennom. Jojo og Tbag, to tyske fra hostellet, som hadde valgt å svømme kom tilbake med masse muslinger. Så på kvelden spiste vi alle sammen i lag. Musling og stekt potet. Nydelig!
Det har også vært to helger der jeg og Linda har vært separert fra hverandre. Første helgen var når Linda skulle på fjelltur med guttene på rom 14. Jan og Adam fra Tsjekk
Man skulle tro vi var blitt lei av hverandre siden vi er i lag hele tiden. Men nei, blir aldri lei henne! Hvis en går på do bare så spør vi alltid: Hvor du skal? Og sånn er det med alt. Hun er den beste!
Mest moro har vi hatt på Blenheim Backpackers og med folkene vi har møtt her. Paul, en 36 år gammel unge fra Australia. Han er en knupp! Vi har det så mye artig med han. Planene er store med han. Etter jeg og Linda har reist litt på sørøya skal vi møte han igjen. Han skal kjøpe VAN, og siden han ikke har lappen skal jeg og Linda være sjåfør. Så skal vi bare kjøre rundt overalt hvor veien fører oss - med surfebrettene på taket. Vi skal ha det så artig!
Adam er en sjarmerende fyr som alltid er å se med ukulele’en sin. Er det samme som er en liten gitar, bare med fire strenger. Vi har hatt det mye artig de 2 månedene vi har vært her. Og det er han vi smisker med om vi har bruk for bil eller vil spille Gitar Hero. Er blitt helt avhengig!
Det er en del artige folk på dette hostellet og. Vi har Paul som bor i ei lilla campingvogn og er den lokale dealeren. Så for de som røyker hasj, er det han man går til. Alltid når han ser meg og Linda roper han etter oss. “Hey beautiful, how are you, beautiful?” Artig kar, men som er blitt veldig amper i det siste. Hører ofte han har store diskusjoner med kundene sine. Det er fordi han prøver å kunne ut alkohol og vanlig røyk. Adam sier han kommer til å gå over streken en dag, så kanskje like greit at vi kommer oss bort nå.
Billy er den andre artigkaren vi har her. Han er full hver dag, men utrulig nok kommer han seg opp på jobb tidlig på morgenen for å klippe sauer. Snill og passelig gammel, men kan bli veldig innpåslitende til tider.
Neste bursdagsfeiring var av Linda. Det er en feiring vi aldri blir å glemme! Beachparty med god musikk, masse folk og uendelig med drikke. Linda, Paul, Tbag og Jojo hadde laget en superkul flyers som de hengte rundt på hostellene i området. Teamet var PIMP, hoe and homeless, så det var mange artige utkledninger å se. I tillegg hadde Paul arrangert en Haka for oss, som ingen visste om. Det er en kampdans Maoriene har brukt i alle
En dag fikk jeg en stor pakke sendt fra Norge. Da hadde pappa sendt meg norsk avis, magasin, sjokolade og risengrynsgrøt! Så den dagen spiste jeg og Linda oss i hel på risengrynsgrøt. Tenkte at vi kom til å ha middag i to dager nå siden pakken var merket med 4 porsjoner. Men endte med at vi spiste opp alt sammen. Kjempegodt!
Nå har vi forlatt Blenheim. Var vel på tide, siden vi har vært der i 2 måneder nå. Veldig trist, selvfølgelig. Og forlate alle de flotte menneskene vi har blitt kjent med der. Det er det triste når man er ute å reiser. Det blir så mange forveller. Men så møter man alltid mange nye flotte folk!
Høres ut såm fine daga=)
SvarSlettKos dokker masse!:D