Fitness

Vi skal jo snart til New Zealand jo.. Det var alt vi tenkte når vi tok en godteriting. Og en til.. og en til. Ja, dere skjønner. For når vi kom til New Zealand skulle vi jo bli i superform av å surfe på bølgene hver dag og aldri spise goderi. Men vi har vel heller levd litt for godt! Like før vi må flytte til Afrika, for Crieg fortalte oss det at jo tjukkere dama er - rikere er mannen. Merkelig. Men sånn skal det ikke bli, så idag har jeg ført vært på en god joggetur mens Linda så på Rubgykamp. Og etter det skulle vi bestige dette fjellet som minner meg om Gangsåstoppen.

Joggeturen min var tung og ikke så mye å skryte av, men det artige var at jeg møtte på Danny! Han er en superhyggelig fyr med godt humør fra Canada som vi først møtte i Auckland, så Raglan og senere i Taupo. Og nå er han naboen vår! Helt utrolig.

Fjellturen så utvilsom ut i starten, for hvor skulle vi gå? Vi måtte klatre over sauegjærer, lage vår egen vei blandt busker og sauelort. Alt vi viste var at vi skulle opp. Og opp gikk det. Ganske så mye RETT opp! Men når vi endelig kom oss opp på toppen, var det helt fantastisk.
Kjente pulsen pumpe i alle kroppdeler og svetten rennende ned fra panna. Endelig hadde vi klart det. Og dette skal vi klare minst tre ganger i uken, er planen. For nå skal vi bli fit og flott! Utsikten var fantastisk, og været enda mer fantastisk. Også så vi en liten babykanin på toppen. Kjempesjønn! Vi kom oss vel ned igjen og hadde uttøying i parken. Godt å føle seg litt sliten, så igodt blir jeg å sove godt :)

Litt av hvert..

Etter tre dager med leiebil har vi funne ut at det hadde vært veldig kjekt med bil. Alt blir så mye lettere. Bare kjøre avgårde å oppdage nye steder og strender. Også kan vi dra på storhandel uten å slite oss ihel med å bære alt hjem. Men i New Zealand er alt helt venstre. Man må alltid bruke rulletrappen til venstre, og når man går i møte med folk på stien eller fortauet, trekker man seg til venstre. Sikkelig uvant. Så første kjøretur var virkelig forvirrende, men man blir fort vant med det. Det verste er når man skal svinge ut fra kryss.



Idag som var siste dag med bil, måtte vi gjøre no fornuftig - En siste storhandel. Og det var ikke en helt vanlig handel på oss. Vi skulle nemlig handle inn til pakkekalender, til hverandre! Kjempeartig. Var nesten så vi måtte gjemme oss for hverandre i butikken. Folk må jo trudd vi var på røvertukt. Listet oss rundt hjørnet på hver reol for å forsikre oss om at den andre ikke var der og i tillegg gjemme det vi hadde i kurven med å legge vesken over. Må ha sett litt utvilsom ut. Og når vi kom hjem satt vi med ryggen til hverandre i hver vår seng å pakket inn adventsgavene mens vi hørte på julemusikk. Kjempekoselig. Og spennende. Er såå nysgjerrig på hva som finnes i den julestrømpen min nå!





Ellers har vi bare tatt livet med ro idag. Den flotte Toyotaen måtte leveres inn kl. 1, og heldig som vi var tilbydde vår snille flatmate Crieg å hente oss. For det regnet jo så idag, som var veldig upassende siden vi hadde storklesvask igår og de fleste klærne vår henger ute på klessnoren like våt som når vi hengte dem opp. Crieg tok oss med på en liten roadtrip for å vise oss hvor han vil ta oss med på fiske- og campingtur når solen kommer tilbake. Kjempenydelig og vi gleder oss massemasse. Nå ligger vi i hver vår seng mens dagens middag godgjører seg i magen. Pizza var på menyen, vi som skulle bli så sunn. Og Linda som koste seg med is til dessert, var lite fornøyd med at jeg ikke ville ha. Hun ville ikke føle seg usunn alene. I stuen sitter Crieg og lillebroren hans, som er på besøk. De koser seg med øl og afrikansk musikk, som faktisk er veldig fengende selv om vi ikke skjønner så mye av hva dem sier. De er begge opprinnelig fra Sør-Afrika, så Creig har fortalt oss hva noen av sangene handler om.

Hjem, kjære hjem!

38 Tipaho Street er vårt hjem. Nydelig på sin måte, men absolutt ikke drømmehuset. Ser passelig fallefærdig ut, og badet er ikke akkurat så innbydende. Men vi liker oss bare mer og mer her for hver dag som går. En stor grønn park rett over veien og ikke så alt for langt unna by og supermarked. Utsikt mot et lite fjell som kan sammenlignes med Gangsåstoppen, så litt hjemmefølelse får man og. Rommet til meg og Linda er stort nok til at vi kan se hele golvet selv om vi har slengt alt vi eier utover. Det eneste jeg savner er et til speil og litt mer skapplass til klær og undertøy. Så sist når vi var på butikken måtte jeg stjele med meg en tom pappeske som jeg skal oppbevare undertøy og sokker i.

Nydelig dusj, hæe? Og dette bildet er tatt etter at jeg brukte all min energi tidlig en søndag på å prøve og skrubbe det rent med all slags vaskemiddel som jeg fant. Til og med ikke Jiff skurekrem hjalp. Men litt bedre ble det!








Grønnt er skjønnt, i noen tilfeller. Men vi skal ikke klage. Eneste er at det lille speilet over vasken er det eneste speilet i hele huset. Og når begge to skal ordne seg er det et speil for lite. Kanskje bare bra at jeg og Linda er de eneste jentene i dette huset.










Rommet er vi veldig fornøyd med. Jeg sover til venstre og Linda til høyre. Stort vindu slik at solen kan lyse opp hele rommet. Litt rotete akkurat nå, men det er fordi det var for trangt til å rydde når Arnaud var på besøk. Og idag har vi vært alt for opptatt med adventskalender til å ha tid til å rydde.









Dette er vårt flotte klesskap, så det er kanskje ikke så rart at det er litt rotete. Vi har også noen skuffer under min seng til oppbavaring av klær, men det er litt for lite for oss.











Locky, vår husvert elsker uteliv både på sjø og land. Så båt har vi og. Tror vi har tre tilsammen, så en dag skal vi ut på fisketur. Crieg fortalte oss at sist de var på fisketur møtte de på en hel delfinflokk. Også fikk han en hai på kroken. Så vi gleder oss virkelig!

Vanntett kamera!

Man kan ha mye artig med et kamera, iallefall et som tåler vann! Så sist når vi var på stranden, når Arnaud var her, fikk vi vårt første ordentlige bad i New Zealandsk farvann. Kaldt, men deilig! Noen kule bilder fikk vi også tatt. (Trykk på bildet for større visning)


.

Dyreliv er det og masse av her.

Bare oss to, igjen..

Vi kom oss opp til ordentlig tid, uten noen planer. Vi søkte på internett og i New Zealand-boken vår. Hiking, dyrehage og ellers det som måtte være. Vi følte jo at vi måtte få utnyttet siste dag med bil. Men det endte med at vi tok oss en shoppingsrunde i byen. Ny bokse, veske og caps var det jeg kom hjem med. Alt på tilbud, så litt av et kupp. For i NZ har dem alltid salg før jul. Ikke noe stort januarsalg slik jeg har forstått det. Men iallefall, etter byturen vår spiste vi is og lekte akrobater i parken, som er rett utenfor huset vårt. Nydelig vær og mye morro. Så var det forvell til vår franske venn og kokk. Litt deilig å bare være oss to igjen, for vi trenger ikke underholde hverande hele tiden. Det er det som er så flott med Linda. Vi kan være i sammen rom, men oppføre oss akkurat som om at vi er alene.

Etter vi hadde sluppet Arnaud av fant vi ut at vi måtte handle massemasse nå som vi hadde bil. For ellers må vi jo bære med oss alt vi handler hele veien hjem, som fort kan bli litt lang med ekstra å drasse på. PaknSave er favorittbutikken, for det er der det er billigst - Og det liker vi! Så nå er alt av kjøleskap, fryser og matskap fylt opp med det som måtte friste til en hver tid. Gleder meg allerede til frokost imorgen, for da er det røkalaks på menyen. NAM! Men middagen idag var og overraskende NAM! For nå som den franske kokken var forlatt, måtte jeg jo overraske Linda med noe eksta godt så hun ikke skulle føle noe savn. Pasta med spinat og pestosaus og ovnsbakt gladlaks. Og is til desser såklart. Vi lever litt for godt.

Nå i kveld har vi vært på kino og sett drømmemannen til Linda, og alle de andre vampyrene i New Moon. For min del, ville jeg hatt Jacob. Nydelig brun og de flotte musklene! Ikke den herlsige hvite Edward som Linda er helt oppslukt av. Oppgira etter filmen tok vi oss en mer enn en kjøretur gjennom byen, full fart over humpene. Mange rare blikk og mye latter på oss. Litt som å være i Norge jo, bortsett fra at vi kjøre på venstresiden her. Så plukket vi opp Creig, vår kjære flatmate som vi liker kjempegodt, for å bringe han trygt hjem. Han bare ristet på hodet av oss og galskapen vår. Sengen neste, slik at vi kommer oss opp i ordentlig tid i morgen for å utnytte de siste timene med bil. God natt til oss og god formiddag til dere der hjemme.

Franskmannbesøk og roadtrip!

Ting går som dem skal, og litt bedre! Vi storkose oss i finværet og fikk franskmannbesøk i går. Arnaud, som vi ble kjent med når vi var i Aukcland. Han skal bo hos oss til fredag, når han da drar videre til Queenstown for å arbeide, noe som vi også burde starte med snart. Fikk med foresten nytt kamera igår og. Olympus Mju Tough 8000. Vanntett og støtsikkert. Takk pappa <3 Tidlig julegave.


I dag var været så fint at vi ble enig om å leie oss en flott bil og finne en strand for å ha picknic på! Etter en del omkjøringer og sightsing i nabolag fant vi endelig fram til en stoor, ganske fin strand. Der lå vi å leste bok og solte oss til vi var nedsandet pg. all vinden. Men koselig var det! Bilen har vi helt til lørdag kl. 13.00, så flere turer skal det bli. Delig å se noe nytt. Nu gleder vi oss bare til ekte laksemiddag, som Arnaud skal lage til oss!

Bad shape!

Pjuh! Nesten nettopp kommet inn etter en tung og helt forferdelig joggetur. Jeg er blitt i SÅ dårlig form etter vi dro. Virkelig ikke noen bra livsstil vi lever som backpackere. Var så vidt jeg fikk benene mine med meg de siste minuttene. Så nå ligger jeg velfortjent som et slakt på sengen innsmurt i cocos-krem og venter på å kunne ringe Beathe og pappa. :) Skal bli koselig å snakke med dem.

Lindas gullkorn

Etter nesten to mnd reising, så har Linda kommet med en del gode gullkorn. Hun unnskylder seg med at noen gang snakker hun raskere enn hun tenker.

Æ vil til America
Men vi skal jo dit
Næhæii???!
Jo, LA e i America vettu!

Si til noen at du heite Kline Fittlefsa Ass. Hehe

Jeg fortalte Linda en engelsk vist om "What is the diffrent of a pussy and an oven."
- An oven does not fart when u take out the meet, sier jeg.
Hmm, si spørsmålet pånytt.
Denne gangen sier jeg svaret på norsk.
Åååh, en ovn! Æ trudde du meinte Oven. Han dærrane fottballspillern.

Linda er jo blitt helt oppslukt av Twilight, så hun fikk meg til å se den første filmen, som faktisk var ganske bra. Og en dag når vi satt å så på TV kom det reklame for film nr 2, og så sier jeg: Den må vi se. Og Linda roper ut: JAAAAAA!!!! mens hun samtidig klapper i henderne. Etterpå sier hun: Ojj, det va ikkje meninga at det skulle bli sånn da.

Det er helg, og jeg har kjøpt med sjokolade med peanutter i. Vi var begge enige om at de var gode, men med litt mye peanuttsmak i. I tillegg til at jeg sier at jeg er blitt helt peanuttgal siden jeg har kjøpt meg peanuttsmør og. Litt senere når hun spiste en slik sir ho plutselig: Åjaa, e det peanutter i de hær? Æ tengte jo at det var no nøtter i de da.

Linda biter seg selv i leppa. Æ kjente jo ikkje at leppa lå dær.

Vi var på fjelltur og jeg hadde ont i foten, så noen gang måtte jeg ta et hopp for å ikke lande på den onde foten. Så sir ho: Slutt å hopp! Du ser så glad ut...

Vi sitt å kose oss med youghurt, så sir æ:
Når æ va lita brukte æ å spise youghurt sånn som man mate unga.
Ja, det gjør nu æ ennu..

En dag vi var på 2dollarsbutikken så vi at dem solgte måleband i 2pk. Noe jeg stusset veldig på, for det er jo egentli nok med et. Så noen dager senere når Linda irriterte seg veldig over at lakenet på senga var for lite sir ho: Nu skjønne æ koffør dem solgte de målebandan i 2pk. For da kunne æ brukt det ene til å måle senga og tatt det andre med mæ på butikken.

Æ e så glad for at vi ikke har masse godteri å spise, for da hadde vi bare spist og spist, og æ har jo nettopp spist masse potetgull.

Linda høre lyda inni hodet sitt: Det hørtes ut som en bil skrensa inne i munnen min.

Vi var på butikken og fant ut at vi ville bake 123-cookies. På pakningen stå det at vi trengte 40ml melk. Duuu Line.. treng vi virkelig 4 liter melk?

Åååh, ho e nu søt! <3

Bloggen dere har ventet så lenge på.

Nå har vi snart vært ute å reist i 2 mnd, og endelig har jeg knødd meg til å lage en liten reiseblogg slik at jeg kan holde dere og meg selv oppdatert på hva vi egentli gjør på andre siden av kloden.

I dette innlegget skal jeg prøve å få med ca alt vi har gjort siden vi forlot Norge ved å referere fra dagboken min, som vi også var træg med å begynne å skrive i. Faktisk 1 mnd etter at vi dro.

7. november 2009

Datoen der oppe skulle egentlig ha vært 6. oktober 2009, for det var jo da vi reiste hjemmefra. Men istedenfor skal jeg prøve å oppsummere det meste vi har gjort den siste mnd, som er en god del!

Flyturen var land og slitsom. Vi ble fort utolmodige med tanken på å sitte på fly i 2 døgn, med mange mellomlandinge i tillegg. Evenes til Oslo, Oslo til London, London til Hong Kong, Hong Kong til Aukland (New Zealand)

Når vi gikk igjennom sikkerhetskontrollen i Hong Kong ble jeg stoppet med en arbeidskniv i sekken. Så klarte jeg å si "It's not mine bag", som ho Linda ennu flire av. Æ savne den kniven.

8. oktober kl. 10.00, New Zealand'sk tid, var vi endelig fremme i New Zealand - Auckland. Og først da skjønnte vi hvorfor burde ha med oss lommelykt, for vi måtte jo dele rom med folk. De to første romkammeratene våre var hyggelige folk. Stephani fra Tyskland og Chadwick fra USA. Chad ble den vi tilbragte de neste dagene med helt til ha inviterte Linda ut på date. "I don't date" fikk han til svar.

9. oktober - Line 20 år!
Linda hadde lovd meg ut på romantisk middag for to, men det endte med at vi dro på Margaritas - en bar like vet hostellet vi bodde på. Der fikk vi servert pizza som var tilberedt i microbølgovnen. Litt som Billis pizza. Og gratis øl. Men pizzaen var god og vi hadde det kjempeartig! Vi fikk tilogmed jobbtilbud der. Men de ville at vi skulle starte den kveldene, men vi skulle jo ut å feire bursdagen min! Så noen dager etter der igjen hadde vi avslått mobil for ikke å bli oppringt. Vi ville jo ikke begynne å jobbe med en gang, når det var alt vi gjorde før vi dro. Så var det på med finstasen og ut å feire! Jeg husker vi hadde det veldig artig.

Dagene etter det gikk til utforsking av Auckland og uteliv. Etterhvert bare uteliv. Men en dag var vi på en gratis guidetur rundt Auckland med Stray. Tidenes guide hadde vi - Francise og i tillegg vant Linda et gratis hopp fra Sky Tower verd 200$. (ca. 850kr) Vi fikk kontaktinfo til Francise, og ble helga etter med han ut på bursdagsfest og bytur etter det. Vi hadde tidenes natt og var ikke hjemme før 10 neste morgen. Og den natten ble vi enige om at vi skulle feire jul og nyttår ilag med han og noen kompiser. Planene er hvist stor!

Globe Bar ble fort favorittplassen om kveldene, så etter hvert slapp vi å bringe med oss ID, for vi var jo standargjest. Og hver dag skjedde det jo nye ting. Poker, speedpool, free drinks, og masse ande konkuranser som gjorde at vi kunne vinne penger eller fre bartab. (Gavekort i baren) Første dagen jeg prøvde poker kom jeg faktisk på 2. plass som jeg ennu er stolt av!
en av konkuransene som ble holdt; Miss Globe, var Linda deltaker i. Hun angret fort når hun fikk vite hva som skulle gjøres, for dette var faktisk en av kveldene der vi ikke drakk. De var 6 jenter som skulle gjøre forskjellig ting.
1. Drikke innholdet i flasken fortest opp, for så å sette flasken oppned på hodet.
2. Hoppe tau
3. Suge mest sjokolade av en kjeks-sjokolade som en gutt sto og holdte som sin egen kuk. så veldig komiskt ut!
4. Lap Dance på en av publikum. Ho var så flau!
5. Finale - 2 jenter igjen. De måtte kysse, og den som trakk seg hadde tapt.
Men siden ingen trakk seg før tiden var ute, var det opp til publikum å avgjøre vinneren, som selvfølgelig ble Linda! 200$ vant hun.

En annen kveld var det "The Girls night at Globe" Og konkurransen den kvelden var vibratorløp. Vibrator med hjul, sugerør og et bord med klisj. Man skulle altså blåse vibratoren raskest over bordet. Jeg kom på andreplass, så Tommy - den gale, tøffe negern som jobbe på Globe, meldte meg på "The 60 sec sexcompetition" Det var altså om å gjøre flest sexstillinge på 60 sek. edrukveld denne kvelden og, så var veldig nervøs når jeg så senga midt på gulvet. Jeg valgre lille, gale Jamie som "sexpartner", og vi gjorde tilsammen 19 sexstillinge som gjorde oss til vinnere! 50 bartab hver, så da var man jo dømt til å drikke alikavell. Artig kveld!

2 nye og supersnille romkamerater fikk vi og når vi måtte bytte rom. Shuan og Ella, begge fra England. Shaun var den som alltid tok vare på oss tre jenten uansett hva det måtte være. Kjempesnill.

Men det var ikke bare fest og morro. Jeg og Ella bestemte oss for at vi også måtte hoppe fra Sky Tower, som jeg ikke angrer noe på. Det var en helt ubeskrivelig følselse. Når jeg sto der oppe, klar for å hoppe og så ned fikk jeg helt angst. Fingrene mine ville ikke slippe taket uansett hvor mye jeg tenkte. Hopp, du blir ikke å dø! Linda har tilogmed gjort dette. Men jeg klarte ikke. Så han ene som var der oppe måtte sleppe meg ned mens jeg holdt alt jeg klarte i med selv. Men når jeg først var i lufta, så ville jeg ikke ned. I loved it! Hele kroppen skalv når jeg landet på bakken 11 sek senere.

Tirsdag 3. november var det tid for å forlate Ella, Shaun og resten av godhetene i Auckland med tungt hjerte. Vi hadde tre fantastiske uker der med mye fart og morro og mange nye bekjente. Men hvor vi skulle dra visste vi ikke. Turen gikk dit Straybussen kjørte oss.

Første stopp: Hahei. Der var det en "Hot Water-Beach" Veldig fasinerende. Man gravde seg et hull i strandkanten og ventet på at det kom opp varmt vann fra under bakken. Og vannet var så varmt at det kokte noen plasser. Der kunne man bade å kose seg, uansett vær og temperatur. Etter det gikk vi en turløype i nydelig natur som førte oss til enda mer nydelige strender. Om kvelden var det BBQ med alle på bussen. Kjempekoselig!

Neste stopp: Raglan - verdens surfeparadis, så selvfølgelig måtte vi teste ut bølgene der. Helt fantastisk artig og mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Men jeg digget det, selv om det så ut som Linda hadde gått løs på meg fordi jeg var blå og gul. supergod trening, så det skal vi gjøre mer av.

Men er du supergod å surfe, kan man surfe på samme bølge i over en km. Derfor er dette verdens surfeparadis, sir dem.

Neste dag gikk turen til Maketu, men før vi kom dit dro vi på gruvevandring i Waitomo Caves. Turen varte i 4 timer. Det er noe jeg absolutt vil gjøre igjen! Helt fantastisk. Det var klatring opp og ned i veldig våte omgivelser. Litt kaldt til tider, men absolutt en opplevelse. vi var helt dau når vi kom opp igjen. Om kvelden ankom vi Uncle Boys, der vi fikk hilse på en Maoristamme. Vi fikk servert nydelig mat, musikk og danseshow på maorisk vis. Og om kvelden sov alle som var på bussen på gulvet i et stort rom. ca 40 stk var vi. veldig interresangt å lære litt om maoriene, og om hvordan de lever.

Neste dag, som er en av våre best, gikk turen til Taupo. En koselig og ikke alt for stor by som vi fort likte. Nesten ingen kinsere heller, som vi kunne se overalt i Auckland. Men før vi ankom Taupo, stoppet vi innom Roturoa. Der testet vi ut Rafting, som var superartig og litt skummelt! Og de to instruktørene vi hadde på båten vår var helt gal, så det ble ekstra skummelt og artig pg dem. Vi raftet ned et fossefall på 7 meter, som er det største fossefallet man kan rafte ned i NZ. Vi klarte å holde båten riktig vei hele turen, så ingen ble mer våt enn nødvendig. Var ikke helt til forventningene våre, så vi fant ut at vi måtte gjøre mer galskap idag. Fallskjermhopping i Tauop! Skyfri himmel og nerva på topp gjorde opplevelsen fantastisk. Og den følselsen man får når ma hoppe ut av det rosaet flyet og ser bakken alt for langt der nede er helt ubeskriveldig. Man klarer ikke å puste for noen sekunder tror jeg. 1 min fri fall, som føltes mye lengere og den nydelige utsikten over nydelig natur. Dette er noe jeg skal prøve igjen! kjøpte med Gèn DVD ifra hoppet, som e helt fantastisk artig å se på. Man ser ikke så veldig fin ut for å si det sånn. Så ble vi kjørt tilbake i en Limosin til hostellet. FANSTASTISK DAG!

Taupo var så flott at vi fant ut vi måtte tilbringe en uke her. Dagene gikk til latskap i parken med jordbær og bok. I tillegg så hadde de en 2dollarsbutikk som jeg og Linda gikk helt amokk i. Alt kostet jo 2$, så vi måtte jo bare ha det. kjøpte blandt annet en svær julestrømpe hver som vi nesten kunne brukt til sovepose. Alt for å få litt god julestevning her nede.

Massasjestudio hadde dem og, og så stiv vi var etter all busskjøringa, fant vi ut av vi måtte unne oss litt luxus. 1 time full kroppsmassasje til 75$. 313 kr. Virkelig verd det.

13. november var det påtide å komme oss videre. Kl 06.00 måtte vi knø oss opp, som var veldig tungt! Destinisjon: Tangariro National Parl, og der gjorde vi Tangario Alpine Crossing. En lang fjelltur over aktive vulkaner i fantastisk natur og flott utsikt. Det var i dette området Ringenes Herre ble spilt inn. Turen var krevende og lang for oss som har gjort minst mulig den siste månden. På det høyeste punktet var det så mye vind at vi kunne lene oss i motvind uten å dette. Vi måtte klamre oss til en annen person for å klare å komme oss hel over. 6,5 timer og 25 km, var turen fullført. Helt knust og sinnsykt hærlig! Og så fint. Kommer ikke over hvor nydelig natur de har her!

14. november - Turen gikk videre til hovedstaden, Wellington. Vil tru det er den plassen med mest vind, for det hørtes ut som den største stormen der ute, når vi satt inne. Men ellers en flott by med mye liv. Iallefall denne dagen, for da var det fotballkamp, som avgjorde om NZ sitt fotball-lag, All Whites, skulle få være med i verdenscupen. Og de vant! Så hele kvelden kunne man se glade mennesker kledd i hvitt overalt. Pg at vi måtte opp så tidlig dagen etter, fant vi ut at vi heller ville se på film enn å være med på feiringa. Twilight var Lindas ønske, for hun har vært helt oppslukt helt siden hun kjøpte førsteboken. I tillegg kommer film nr 2 på kino i disse dager. Men det var jo ikke barebare å få leid seg film der nede, for vi trengte all kontaktinfo til en person som var bosatt i Wellington. Og vi kjente jo ingen. Derfor fant vi ut at om vi fant en hus-til-salgs annonse, kunne vi bruke kontaktinfoen der, så på våres ferd måtte vi jo spørre en del folk om veien til husmekleren. Bland annet ei vakt for en klubb. Sikkelig hyggelig fyr som vi blei stående å prate lenge med. Så helt ut av det blå spørr Linda om vi kunne få adressen hans. Etter litt om og men, fikk vi det vi trengte, og kvelden var berget. Folk i NZ er så snill, uansett hva.

15. november gikk turen videre til sør-øya og Nelson. Den plassen i NZ med mest sol. Her er planen at vi skal slå oss til ro fram til jul og forhåpentligvis finne oss jobb. For hvis vi jobber nå, slipper vi å jobbe når sommeren er på det beste. Da vil vi jo bare nyte liver, slik som vi har gjort fram til nå.

Nelson er en flott by, har vi funne ut. Leilighet har vi og fått. Jeg og Linda deler soverom, mens resten av huset deler vi med 3 andre gutter. Peter fra USA. 22 år og virker som en hyggelig fyr. Tatt oss med på hiking til flotte strender som var en fin tur. Så har vi Locky som er husverten. Livlig, godt voksen mann som liker å farte rundt. Drømmejobb har han og. Giude folk på kajakktur. Siste er Creig. Fra NZ, slik som Locky. Han er litt som Shaun, som vi delte rom med i Auckland. Tar vare på oss og passer på at vi kommer oss hjem om kvelden . Godt voksen han og. Huset er ikke så mye å skryte av, selv om vi liker det mer og mer for hver dag. Sprek blir vi av å bo her og, siden det er ca 20 min gange til byen. Vi har jo alltid bodd mitt i byen. Så det er deilig å få rørt seg litt ekstra, selv om det ofte blir late dager med internett i sengen.
Husleien er billig. 85$ hver i uken i forhold til ca 160 eller mer hver i uken hvis vi skulle bodd på hostel. Mndprisen blir ca 1400kr hver i mnd. I tillegg har vi gratis intenett, strøm, tlf og vaksemasken. Nå trenger vi bare en jobb. forhåpentligvis barjobb.


Har fått med det aller meste av det vi har gjort i løpet av den siste tiden og nå som jeg endelig har fått laget denne bloggen, skal jeg være flink å oppdatere når det skjer noe spennende.