fredag 27. november 2009

Bare oss to, igjen..

Vi kom oss opp til ordentlig tid, uten noen planer. Vi søkte på internett og i New Zealand-boken vår. Hiking, dyrehage og ellers det som måtte være. Vi følte jo at vi måtte få utnyttet siste dag med bil. Men det endte med at vi tok oss en shoppingsrunde i byen. Ny bokse, veske og caps var det jeg kom hjem med. Alt på tilbud, så litt av et kupp. For i NZ har dem alltid salg før jul. Ikke noe stort januarsalg slik jeg har forstått det. Men iallefall, etter byturen vår spiste vi is og lekte akrobater i parken, som er rett utenfor huset vårt. Nydelig vær og mye morro. Så var det forvell til vår franske venn og kokk. Litt deilig å bare være oss to igjen, for vi trenger ikke underholde hverande hele tiden. Det er det som er så flott med Linda. Vi kan være i sammen rom, men oppføre oss akkurat som om at vi er alene.

Etter vi hadde sluppet Arnaud av fant vi ut at vi måtte handle massemasse nå som vi hadde bil. For ellers må vi jo bære med oss alt vi handler hele veien hjem, som fort kan bli litt lang med ekstra å drasse på. PaknSave er favorittbutikken, for det er der det er billigst - Og det liker vi! Så nå er alt av kjøleskap, fryser og matskap fylt opp med det som måtte friste til en hver tid. Gleder meg allerede til frokost imorgen, for da er det røkalaks på menyen. NAM! Men middagen idag var og overraskende NAM! For nå som den franske kokken var forlatt, måtte jeg jo overraske Linda med noe eksta godt så hun ikke skulle føle noe savn. Pasta med spinat og pestosaus og ovnsbakt gladlaks. Og is til desser såklart. Vi lever litt for godt.

Nå i kveld har vi vært på kino og sett drømmemannen til Linda, og alle de andre vampyrene i New Moon. For min del, ville jeg hatt Jacob. Nydelig brun og de flotte musklene! Ikke den herlsige hvite Edward som Linda er helt oppslukt av. Oppgira etter filmen tok vi oss en mer enn en kjøretur gjennom byen, full fart over humpene. Mange rare blikk og mye latter på oss. Litt som å være i Norge jo, bortsett fra at vi kjøre på venstresiden her. Så plukket vi opp Creig, vår kjære flatmate som vi liker kjempegodt, for å bringe han trygt hjem. Han bare ristet på hodet av oss og galskapen vår. Sengen neste, slik at vi kommer oss opp i ordentlig tid i morgen for å utnytte de siste timene med bil. God natt til oss og god formiddag til dere der hjemme.

1 kommentar:

  1. Du vet at man e ikke ordentlige venna før man kan være stille ilag :) <3
    smask, og suss og savne dæ. kos storesøster <3

    SvarSlett