Fra Blenheim og tilbake igjen,

Etter tre dager i Franz Josef uten noe bra vær, fant vi ut at nå skulle vi komme oss videre. Og selvfølgelig den dagen vi drar er det omtrent helt skyfri himmel og sol. Perfekt dag for å dra på isbrevandring altså. Men det var godt å komme seg bort, for en natt til i lag med de guttene der ville gått meg på nervene. Fredrik var grei, men Michal derimot. Han klarte ikke holde hendene av fatet, uansett hvor mye man snakket til han Så ble jo bare liggende på magen med hendene min på puppene for å unngå å bli overfalt. Betaling for å få bo gratis altså. Nei fysj. Men han ga seg tilslutt heldigvis, uten noen gevinst. Men vi satt pris på å få bo gratis. Når de byttet rom ordnet de til og med et rom med plass til meg og Linda. Supersnille dansker! Men vi måtte videre, skuffet over av vi gikk glipp av isbrevandringen.

Turen gikk til Makarora. En ganske øde plass med masse fjell og en stor elv rennende forbi. Absolutt nydelig! Jeg og Linda benyttet tiden til å gå tur i skogen, noe som viste seg å være tyngre enn vi trodde. Vi gikk og gikk, og det ble bare brattere og brattere. Rett opp! Etter over en time tok mørket oss igjen, så det var bare å snu. Nedturen var verre. Hadde vi trynet der, hadde det vært forvell til alt. Så bratt var det. Fant også ut at det var to andre norske på bussen. Carl fra Oslo og Nan fra Honningsvåg. Alltid artig å møte på norske siden det skjer så sjeldent.

Dagen etter gikk bussen videre til Queenstown. Byen alle elsker! Og det fant vi fort ut hvorfor! En by med 13000 innbyggere og dobbelt så mange backpacere. Det kryr av folk over alt, natt og dag. Hver dag er som en lørdag. I tillegg er det veldig mye annet å gjøre om du ikke føler for å feste dagen lang. Mulighetene er mange! Strikkhopp, Canyonswing, rafting, bodyboard, frisbee-golf, olabilløp…

Første dagen testet vi utelivet. Planen var å ta det rolig siden jeg og Clarl skulle ta Canyon-swingen neste dag. http://www.canyonswing.co.nz/ Men det ble langt ifra rolig. Dagen startet med gratis BBQ på Tirsty Ram og endte med gratis drikke resten av kvelden. Ikke vet jeg hvorfor, men skal ikke klage. Av det vi husker, var det en fantastisk natt ifølge bildene, som dere kan se i slutten av innlegget.

Dagen etter, passelig svimmel etter gårsdagen, var det tid for Canyon-swing. Fantastisk følelse i det du hopper ut. Man vil bare gjøre det om og om igjen. Jeg gjorde to hopp. Et baklengs og et opp-ned. Tilbake på hostellet, og Linda bortevekk, så benyttet muligheten til å ta igjen litt tapt søvn. Etter noen timer var det opp og på nye eventyr. Nå skulle vi å kjøre olabil. Først måtte vi ta en fjellheis opp til et fjell med utsikt over hele Queenstown Kjempeflott! Så var det å kjøre disse små bilene som kunne minnes om en olabil. Jeg, Linda, Carl og Jason. Kompis av Carl som vi ble kjent med natten før. Det ble med kresjebil enn olabil på oss. Vi hadde det superartig. Senere på kvelden var det tur for barhopping. Man melder seg på og går en hel gjeng fra bar til bar. På hver bar er det en gratis drink/shoot til alle mann. Den ene baren vi besøkte, var en is-bar. Alt var laget av is, til og med glassene vi drakk av. Jeg og Linda fikk litt hjemmefølselse pågrunn av kulden. Minus 7 grader når vi var der. Så får man utlevert store jakker og hansker så man ikke skal fryse i hel. ’resten av kvelden ble litt som kvelden før, selv om vi skulle opp alt for tidlig dagen etter. Men med en stor Ferg-burger er man alltid i form dagen derpå! Det er den beste hamburgeren jeg har spist! Og største. Vi prøvde oss på den kvelden før, men var alt for borte til å klare å spise den. Linda bare brukte den som hudepute mens hun sov. Men denne kvelden gikk den ned. Mye bedre en den berømte Bjerkvikingen.

Opp klokken fjøstid og på bussen igjen, passelig i form og fortsatt stappmett etter burgeren. Destinasjon: Milford Sound! En nydelig fjord. Og siden det regnet så mye regn som vi aldri har sett før var det fult av fossefall overalt fra alle kanter. Ubeskrivelig flott! Men vi var søkkvåt etter den turen, for å få med seg alt det flotte, måtte man jo ut på dekk. På kvelden kom vi til Guns Camp. En campingplass uten strøm. Alt de har er en generator som de slår av ved solnedgang. Det var som å reise tilbake i tid. Skulle du ha kjøleskap måtte du ha en kurv i elven. Rommene var varmet opp med kull i ovnen. Sikkelig hyttefølelse.

Neste dag gikk turen til Stewart Island. Det sørligste punktet i New Zealand. En liten, koselig øy som er stedet du bør dra om du vil oppleve nydelig natur og fjellturer. Vi leide oss bil sammen med tre andre fra bussen og kjørte rundt å gikk tur for å få med oss mest mulig. Flotte strender, nydelig utsikt og et yrende dyreliv. På kvelden var det tid for Quiz-night på den eneste Puben på øya. Damen som eier den er gal! Forstyrrer du under quizen taper hun igjen kjeften på deg, så det var bare å holde munn! Under quizen lærte Linda at den første på sørpolen var norsk å het Roald Amundsen. Laget vårt gjorde det overraskende bra, men ikke bra nok. Kanskje like greit siden førstepremien var gratis bartab, og vi prøvde fortsatt å komme oss etter noen ville dager i Queenstown.

Ny dag - ny plass. Det er det som er så bra med å reise med Stray. Bussen tar deg med på nye eventyr hver eneste dag. Dunedin var neste plass, og siden dette var en mandag var det ikke vits å planlegge noe med Linda, for hun er helt oppslukt av Frustrerte fruer, som altså har sendetid på mandager. Så jeg benyttet fritiden til å kike i byen og sy en genser med hull i. Ekte husmoremne, ja! Neste morgen når jeg våknet opp, var jeg oppspist av sengedyr. Så ikke ut. Som Linda sa: Hadde jeg ikke kjent deg hadde jeg ikke snakka til deg, så det var bra ille. Armene, fotene og trynet! Og det klødde så alt for mye. Ennå, 10 dager senere, kan man se bitemerkene.

Oppspist og på tur til Queenstown - igjen! Mer moro og med burger. Umulig å kjede seg i den byen. Denne gangen måtte jeg teste ut dådyr-hamburgeren som selvfølgelig hadde navnet Bambi. Nydelig! Så neste gang du ser dådyr på menyen - bestill det. Ble også $100 rikere denne kvelden fordi jeg vant “The Wet T-skirt competition” Vi jobber hardt for pengene vi tjener! Men vi bruker mer enn vi tjener, for ekstremsport er ikke billig, men absolutt verd pengene! Denne gangen i Queenstown var det tid for strikkhopp! Nevis - en av verdens høygste. 134 meter. Helt syyyykt! Man står på toppen og bare ser person etter person hoppe. Når det er din tur kobler du helt ut. du kan ikke tenkte, for da blir du ikke å hoppe. Og i det du hopper er jeg sikker hjertet stopper opp for noen sekunder. Det er noe jeg absolutt skal gjøre igjen. Koste hva det koste vil! Sykeste jeg noen gang har gjort.

Planen var å dra videre etter to dager, men pga. en feil var vi ikke registrert på bussen vi skulle med. Sto derfor opp klokken 7 uten grunn. Og så måtte vi vente helt til klokken 2 på å få bestilt nytt rom. Linda som ikke hadde sovet natten før fordi hun hadde snakket med familien på nett hele natten, klarte å sovne av på toppen av sekken sin midt i gangen mens vi ventet på å få sjekket inn. Fikk en del kommentarer om hun var helt frisk. Nytt rom og sovende Linda. Jeg brukte tiden på å traske rundt overalt og fikk plutselig så lyst på ny ryggsekk, for den jeg hadde var så upraktisk og liten. Eventuelt at jeg har alt for masse ting å drasse på.

Etter mange nesten perfekte sekker hadde jeg neste gitt opp. Men siste butikk som var å sjekke ut finner jeg den mest perfekte og kompliserte sekken jeg noen gang har sett - på tilbud. Valget var lett! Og han som ekspederte meg snakket ut om norske skiløpere jeg aldri har hørt om. Han måtte til og med på google for å finne fram bilde av dem.

Linda ble lite overrasket når jeg kommer tilbake med en stor sekk. Hun sa nemlig før hun la seg at jeg kom sikkert til å komme tilbake med en ny sekk. Kunne jo ikke la henne ta feil. På kvelden inviterte jeg Linda ut på sjømat. Vi fikk servert et stort fat med blåskjell, fisk, blekksprut, reker, salat, ris, chips og mange forskjellige sauer. Det er noe av det beste vi noen gang har spist, og ble begge enige om at sjømat er favorittmaten vår!

Dagen etter kom vi oss med busses som hadde destinasjon: Chrichurch. Vårt siste stopp med Stray. Planen fra nå var å finne oss en flott campingvan å bare cruise rundt dit vi måtte ønske. Det ble lettere en vi trodde. Dagen etter kom vi oss opp i ordenlig tid for å dra på biljakt. Rundt første hjørne etter hostellet vi bodde på var det en bruktbilmesse. Vi gikk å så på alt av biler og vaner som var der. Det var veldig mye å velge mellom, men fant oss fort to favoritter. Den ene favoritten ble solgt mens vi var å snakket med den ene selgeren, så da var det bare en favoritt igjen, Selgerne var helt vill der. Spanderte oss supergode pannekaker mens vi ventet og han ene var helt innpå oss. Vi satt inne i vanen for å kike, så spør han pent om han kan komme inn. Setter seg ved siden av meg og kommer bare nærmere for hvert minutt. Tilslutt hadde han handen oppå låret mitt for hver gang han snakket. Bilen var egentlig satt til 2800, men jeg og Linda klarte å prute den ned til 2300. Et kupp. For i disse tider er det utid på å selge bil, men når vi drar er alle ute etter bil. Så kan lett tjene noen gode penger på den.

Ny dag, nye muligheter. Vi kan gjøre hva vi vil. Det er det som er det beste med hele greia. Bare kjøre dit vi ønsker. Vi sitter i bilen etter å ha kjørt litt rundt i Chrichurch. Skal vi kjøre til Blenheim? Jaa, vi kjøre til Blenheim. Og så var vi påtur. Eneste som visste vi kom var Scott som vi haiket med til Hokitika og hadde tidenes helg med der. Snille han lar oss bo gratis hos han. Sover i bilen vår i hagen. Kjempeflott. Så sir han, bare føl dere som hjemme. Egen nøkkel har vi til og med fått. Når har vi vært i Blenheim i 4 dager allerede. Planen var å bare kjøre innom for noen dager for å hilse på, men så har Scott og flatmaten hans invitert oss med på dykketur i morgen. Vi skal dykke etter hummer og ha det til middag på kvelden. Gleder oss kjempemasse.

Det morsomme er at Linda som hater hund, er blitt helt oppslukt etter Scottys hund. Hun tar den med på joggetur hver eneste dag, leker med den og til og med lar henne bade selv om hun hater lukten av våt hund. Første dagen sa hun faktisk, Line, æ trur æ har lyst på hund nu! Helt utrolig.

Ellers så har vi besøkt Blenheim motorcamp og alle godingene der, som ble veldig paffe og glade når de så oss komme kjørende i den flotte bilen. Det var koselig å se kjente fjes igjen, men vi er så glad for at vi kom oss bort der ifra. Også har vi fått litt hjelp med bilen. Brad og Lance har skiftet oljefilteret vårt for to øl.

I dag har jeg og Linda laget den gode, mektige ostekaken som var dessert mens guttene sto for middag. BBQ med pølser, kyllingspyd, noe som kunne minnes om kjøttkaker og scallop surret i bacon. Scallop er sjømat - skjell. Helt fantastisk nydelig. Vi kunne spist oss i hel.

Vi koser oss i Blenheim, så får se hvor lenge vi blir værende her denne gangen.