New Plymouth på overtid.

Vi ble med Tim til New Plymouth som planlagt. Tim bor sammen med to andre gutter. Jeremy og en til som jeg ennå ikke har lært navnet på etter over en uke. Begge to er snille gutter med godt humør! Første dag vi ankom skulle Linda egentli se Frustrerte Fruer, men slik ble det altså ikke. Istedenfor kjørte vi longboard i solnedgang langs strandkanten sammen med en hel guttegjeng. Etterpå var det Rugbykamp på TVen etterfulgt av pizza på en koselig restaurant. Etter det igjen var det mer longboardkjøring. Denne gangen i et tomt, stort parkeringshus. Kjempeartig! Vi sprang opp trappene og kjørte ned igjen, om og om igjen. Jeg og Linda følte oss som eksperter! Så dagen etter når alle var på jobb, bortsett fra Tim som jobber på oljeplattform, tok vi tre oss turen på longboard igjen langs strandkanten. Denne dagen var det litt mye vind, noe som gjorde at det ble veldig skinglete om man kom for fort. Det endte med at jeg datt noe sinnsykt, men var bare å komme seg opp igjen fortest mulig å redde brettet. Tim stakkars, torte ikke flire før Linda flirte så mye at hun holdt på å pisse på seg, for det så jo selvfølgelig veldig komisk ut. Fortsatt litt skjelven i bena var det bare å kjøre videre. Kunne jo ikke ødelegge moroa for Linda og Tim. Men for hvert minutt kjente jeg blodet pumpe noe veldig i armen, men det fikk bare være.

Etter en liten pause fant jeg og Linda ut at vi skulle bytte brett å se hordan vi likte best. Linda var så lur å starte på toppen av en bakke å peise ned, noe som endte med et veldig komisk fall. To saltoer og der ble hun liggende. Trodde ikke jeg skulle klare å stoppe å flire, selv om jeg syntes veldig synd i henne såklart. For når Linda blir liggende, da har hun det ond. Resultatet ble en ubeskrivelig stor kul i hodet og en ond arm, så det beste var å komme seg på sykehuset å få sjekket hodet. Jeg og Linda flirte nesten konstant mens vi satt der å ventet i over 4 timer, spesielt når jeg ble ropt opp. Siden jeg heter Aas til etternavn uttaler alle det som Ass, som i rumpe, så fikk mange rare blikk når jeg ble ropt opp. Linda kom hjem med en brekt arm og ingen hjernerystelse og jeg hadde bare forstuet armen noe så sinnsykt. Så med to delvis hendigkappede jenter i huset, fikk vi servert god middag fra kokken Tim uten å måtte gjøre oppvask etterpå. Dette var jo en drøm.

Men det ble fort kjedelig. Med såre hender er det ikke så mye å finnet på annet enn å se på TV. Og siden ingen av oss kunne kjøre bil, ble vi værende etter Tim dro på jobb og. Heldigvis for oss, liker Jeremy seg i vårt selskap, siden det er han som er huseieren.

Etter tre dager kunne jeg endelig hjelpe til med oppvarsk og ellers gjøre alt Linda ikke kunne gjøre. Som å lage henne frokost, vaske opp etter henne, ta på henne deodorant, ordne håret, osv. Jeg fikk meg stilling som slave, altså! Men hva gjør man vel ikke for sin beste venn? Noen ganger må jeg til og med mate henne og kutte opp maten på middagsfatet. Levet livet som husmor med et umulig barn.

Etter 6 dager var det på tide å prøve å kjøre bil, noe som endte i et nestenkresj. Men gikk heldigvis bra!

Planen vår var egentlig å komme oss videre samme dag som Tim skulle på jobb. Da skulle vi til Hamilten og se vår første Rudbykamp, noe vi gledet oss veldigfor. Så når helgen kom var Jeremy så snill å invitere oss med hannes Rugbylag, for de skulle spille kamp. Selvfølgelig! Vi fikk være med busses som var full av store, kjekke rugbygutter. Kampen var rå og endte med seier til Jeremy's lag.

En annen dag var vi med Tim og noen venner av han å spilte Bowling. Guttene visste sympati til Linda og spilte alle med venstrearmen stortsett hele runden, siden hun bare kan bruke venstrearmen. Vi spilte også sammen med Arthur. Verdens nest eldste med Down Syndrom. Han er hele 65 år, noe jeg ikke kunne gjettet. Kjempesøt! Er en i America som er to år eldre enn han som har verdensrekorden.

Det har også pågått en surfekonkuranse her som vi var å så på noen dager. Vinneren var en 17 år gammel jente fra Hawaii. Ellers har vi bare koset oss framfor TVen med god sammvittighet. Spist mye frukt og laget gode smoothier. Og siden guttene neker oss å spise havregrynsgrøt til middag, har vi fått servert noen gode måltid mens vi har vært her. Så har vi blitt venn med nabokjerringa. Inviterte oss over på te og kaker igår, og der ble vi sittende i over tre timer å høre på alt hun hadde å snakke om. Koselig dame med mange artige historier. Spesielt en der hun fortalte om en jente som jobbet veldig hardt: "She was working like a niggah" Jeg og Linda holdt selvfølgelig på å flire oss i hel. Vi skulle egentli være med Jeremy til foreldrene hannes, men han dro før vi kom oss ut der i fra. I stedenfor fikk vi servert middag fra han jeg ikke har lært navnet på ennå.

Planen er å dra videre denne til helgen, men man vet aldri med oss. Guttene er jo så snill med oss.